Strømmodellering av Troms fylke

Smittekontroll og viktigheten av kunnskap om havstrømmer

På grunn av tap, og truslene mot fiskevelferd og ville fiskebestander, er det et mål å begrense risikoen for sykdomsutbrudd og lakselussmitte i bestander av oppdrettsfisk. For å oppnå dette må man enten redusere sannsynligheten for spredning av smittestoff mellom populasjoner eller man må begrense utviklingen av smitte i populasjonene etter at dette først er etablert.  Den første strategien, å hindre spredning av smittestoff, krever at man vet hvordan smitte spres. For lakselus vet man dette med sikkerhet. Reproduserende lakselushunner produserer egg som klekker til planktoniske nauplius-larver.  Etter å ha utviklet seg gjennom to stadier av disse, utvikler lusa seg til et smittsomt stadium kalt copepoditter. Om disse treffer på en laksefisk kan de feste seg på denne, og parasitten har da sikret seg en vertsfisk den kan utvikle seg videre på til den selv kan delta i reproduksjon.  Fordi hele fasen før smitte av ny vert er planktonisk, er selvsagt havstrømmene viktige for hvor individene til en hver tid befinner seg. De planktoniske stadiene har imidlertid også egenbevegelse i form av vertikalvandringer i vannsøylen. Liten kunnskap om dette i naturlige miljø kompliserer forutsigbarheten i spredningen av planktoniske lusestadier med havstrømmer.

For virus er spredningsveiene langt mer usikre og sannsynligvis mer sammensatte. Virus har ingen egne spredningsstadier, men blir skilt ut gjennom sekret fra smittet fisk (levende eller død) og kan da smitte annen mottagelig fisk.  Både PD og ILA kan smitte mellom fisk fritt gjennom vannmassene i såkalte kohabitant smitteforsøk, der smittet fisk settes sammen med usmittede mottagelige fisk. Utover smitte mellom fisk som lever/svømmer sammen, såkalt horisontal smitte, kan virus i mange tilfeller smitte vertikalt, fra foreldrefisk til avkom. Omfang og betydning av vertikal smitte har vært et stort og kontroversielt tema innen spredning av ILA. Med hensyn til utledning av antatte smitteveier for virus-sykdommer er det gjort mange analyser av data på forekomster av sykdomsutbrudd. Et gjennomgående resultat av disse analysene er at utbruddene tenderer til å forekomme i tilknytning til hverandre med hensyn til tid og rom. En annen måte å se dette på er at når sykdom bryter ut ved en lokalitet, så øker sannsynligheten for at sykdom skal bryte ut i nabolokaliteter, og størst er risikoen for de nærmeste lokalitetene. Dette er bakgrunnen for at smitte mellom lokaliteter som følge av passiv drift av smittestoff i vannstrømmene har vært anført som en sannsynlig forklaring på mønsteret i forekomster av sykdomsutbrudd over tid.

Selv om det fortsatt er usikkerhet rundt noen av smittespredningsmekanismene, er det altså grunn til å tro at kunnskap om havstrømmer til en viss grad kan bidra til redusert fare for smittespredning fordi anlegg vil kunne plasseres på en slik måte at risikoen for transport av eventuelle smittestoff fra et anlegg til et annet, reduseres. 

Metodikken som er brukt i dette prosjektet presenteres på egne sider om strømmodellering og smittemodellering.

 Weblogo TF  weblogo Akvaplan

Kart

 

map